Samling i Romsdalen med DNT Fjellsport

Etter jeg var på Fjellmøte for noen år siden og hørte Are Opstad Sæbø fortelle om dette fantastiske området som kunne by på det meste av rå fjell natur, har jeg vært sikker på at dit skal jeg en dag. Mandag 24. juli var alle 17 påmeldte på plass på Trollveggen camping, hvor et eget område var reservert for våre telt. Alle fikk presentere seg med erfaring og ambisjoner for uken. Alle nivåer var representert, fra mangeårig erfaring med klatring og alpinisme til erfaring fra fotturer i fjellet.                                                                                                                                                             

Foto: Paul Håkon Carlsen

Mandag ble jeg og noen tidlig ankomne belønnet med blå himmel på toppen av Bispen, etter å ha startet i regn. Derfra er det bra utsikt til blant annet Finnan, Kongen, baksiden av Trolltindene og Trollstien.

Tirsdag var første turdag med full camp, alle hadde fått selskap på tur etter evne og delvis skyet ble servert til frokost. Turene varierte fra flertau lengders klatring opp Romsdalshorn til gåturer opp Kongen i luftig terreng. De fleste av oss fikk besøk av en kraftig regnskyll, som i motsetning til i Bergen, forsvant like fort som den kom.

Onsdag gikk store deler av gruppen den rundt 3 timer lange turen fra Trollstigen Cafe til Bruraskaret (1440 moh) på toppen av Trollveggen deretter videre opp på Store Trolltinden (1788 moh), mens andre syklet opp Trollstigen. Torsdagen var det andre som lot seg friste av sykkeltur, mens flere på samlingen fortsatte å samle fjelltopper fra tidlig morgen til seint på kveld.

Foto: Paul Håkon Carlsen



Flere av dagene var noen av oss tidlig ferdig på tur og kunne nyte godt av kafeer i sjøkanten i Åndalsnes. Mange var også innom Norsk Tindesenter med sin utstilling om utstyr og klatrehistorie, klatrevegg og flotte kafé. Hver kveld samlet vi oss ved grillen på campingplassen og delte erfaringer, turbeskrivelser og gleder.

Fredagen dro vi og opplevde Mardalsfossen, på Wikipedia står det: Mardalsfossen er verdens fjerde høyeste frie fossefall og kan betraktes på nært hold og er et imponerende syn i vannføringssesongen 20. juni - 20. august. Før den ble lagt i rør på 70 tallet, selv etter store demonstrasjoner mot dette, kunne den vært opptil 18 ganger større enn den er nå når Statkraft slipper ut vann til fossen bare 2 måneder i året.

Utsikten fra toppen av fossen til den flotte Eikesdalen nedenfor med fjell i bakgrunnen er ubetalelig, helt i tråd med resten av Romsdalen.

På vei ned klatret vi Torshammeren(1680 Moh) som er en 20 meter høy pillar, noen hundre meter fra toppen. Vi fikk oss et støkk, etter å ha blitt forbiløpt av Nils Dalehamn, lokal, og senere Kilian Jornet, mens vi sto med standplass, forankringer og tau.


Lørdagen var vi tre stykker på Kvanndalstind. Vi gikk fra Vengedalen som også er start for turer til Romsdalshorn, Vengetindene og Romsdalseggen. Fjellet er ikke synlig fra Åndalsnes eller Vengedalen . Da vi kommer inn i dalen og møter det vakre blå Oliskarsvannet ser vi først Torshammeren og Kvanndalstind. Vi går opp i spor over den snødekte breen og starter med sikret fjellklatring på rundt 1550 m, først et lite stykke opp før vi klyver og går langs ryggen opp mot toppen før en sikret taulengde til toppen. Utsikten og følelsen av å ha kommet til toppen er ulikt noe annet. På vei ned klatret vi Torshammeren(1680 Moh) som er en 20 meter høy pillar, noen hundre meter fra toppen. Vi fikk oss et støkk, etter å ha blitt forbiløpt av Nils Dalehamn, lokal, og senere Kilian Jornet, mens vi sto med standplass, forankringer og tau.

Søndagen da de siste pakket sammen skulle jeg ønske at vi hadde en uke til i samme selskap. Ved siden av utfordringene man får i bratt terreng, er det romsligheten i DNT Fjellsport og klatremiljøet generelt jeg setter pris på og som kommer til å fortsette å friste meg til nye eventyr.

                                                                                                                                                              Tekst: Paul Håkon Carlsen

Skrevet av Kari Halland 1. september 2017