Løp lett med flotte vyer

Med løpesko og lett sekk gikk turen til vestlige Stølsheimen. En sprek gjeng var det som denne augusthelgen tilbakela 6 mil fra Dyrkolbotn i sør til Ortnevik ved Sognefjorden i nord.

Tekst: Kjetil Birkeland Moe

Foto: Kjetil Birkeland Moe
I sekken (en Dynafit løpevest): Bergans turleder-vindjakke, a-klima nettingtrøye med høy hals, tynn ullskjorte, ¾-stilongs som inneplagg, ullboxer, 1 sokkeskift, ull-lue, 2 x buff, noe førstehjelp, snacks, mobillader, klokkelader.

Siden Fjell og vidde skrev om å løpe fra hytte til hytte i utgave nr 5, 2017, har jeg hatt et ønske om å prøve det samme. Tilfeldighetene har det til at turlederkompis Thomas Nordin hadde planer om det samme, og lurte på om jeg ville være med å holde turen på forsommeren 2020. Dette var en unik mulighet, som jeg nesten måtte takke ja til.

Planen var å krysse vestlige Stølsheimen fra Dyrkolbotn i sør til Ortnevik ved Sognefjorden i nord, via hyttene Skavlabu, Vardadalsbu, Norddalshytten, og Brydalsseter. Med start fredag ettermiddag var det lagt opp til dagsetapper på henholdsvis 17, 25 og 18km, hvor lørdagens etappe var lengst, men med lunsjstopp halvveis på Vardadalsbu. Med liten løpesekk er det ikke mye ekstra man kan ha med, knapt nok mat. Heldigvis har Stølsheimen rikelig med muligheter for å fylle vann, så det holdt med en halvliters flaske.

Turen var opprinnelig planlagt første helgen i juli, men måtte flyttes på grunn av store snømengder. Ny dato ble siste helgen i august, hvilket resulterte i et par avmeldinger, men generelt viste deltakerne god fleksibilitet. Nærmere avgang viste det seg også at buss- og fergerutene hadde endret seg noe, og avgang fra Bergen busstasjon ble satt til 12:30. Der viste det seg at man burde ha bestilt plass på forhånd, noe kun halvparten av deltakerne (og turlederne hadde), så det ble taxi på disse.

Vi var i gang ca kl 14 fra Dyrkolbotn og luntet avgårde de planlagte 16km, og 800 høydemetrene opp. Starten er snill og innbyr til småjogg, men stigningen gjør etter hvert at man må over i gange. Stien er også til tider vanskelig å se og går i krevende terreng, som gjør det litt vanskelig å finne en god joggeflyt. Først når man er godt oppe i høyden og nærmer seg Skavlabu er det mulig å finne jevnt med feste, selv om et kupert mikroterreng fremdeles vanskeliggjør flyten noe. 

Alle deltakerne kom frem uten problemer etter litt over 4 timer, og det viste seg samtidig en bred aksept for vaniljesaus og hermetisert fersken som restitusjonsmat – så godt som alle satt til livs en pakke, før middag. Etter avslapning ute i finværet ble det etter hvert servert både joikakaker og bacalao til middag.

Dagen etter skulle turen gå i større grad bortover, enn gårsdagens oppover. Etter en rask frokost og utsjekk, var vi avgårde ca kl. 10. Veien gikk først mot Skjerjavatnet. Været var nesten bedre enn meldt, og det var lettskyet på grensen til sol og kanskje rundt 14 grader i luften. Snøen fra i vinter hadde vi så langt ikke sett særlig til, utenom et par flekker her og der. Fra Skjeravatnet er det gode 7km inn til Vardadalsbu, med en god kneik på vel 250 høydemeter og ned igjen siste 2 km. Vel fremme på denne lunsjhytten etter ca 2t50min i løypen (14km tilbakelagt) ble det servert varmlunsj og iste i solveggen. Turen fortsatte så de siste 11km til Norddalshytten. Vi møtte snø i skaret 2,5km fra Vardadalsbu, på nordsiden ned fra 1100moh mot nordøst ned i retning Vestrebotnen/Trongedalen, hvilket sparte oss for en del tid her. Deretter passe jevn stigning opp mot Norddalshytten. Siste etappe gikk på rundt regnet 2 timer, fraregnet bade- og vaskestoppet i vannet nedenfor hytten.

Etter godt og vel 2/3 av turen gjennomført var det ingen vesentlige skader skjedd, bank i bordet. Vi hadde mistet én deltaker på Skavlabu dagen før på grunn av en tidligere kneskade som hadde skapt problemer, men utover dette var det kun ymse smågnag som skapte mest ubehag, og det virket å la seg fikse med enkel teiping.

Siste del av turen skulle gå dagen etter, med stopp innom Brydalsseter. Dette innebærer lett kupert bortover i ca 7km, før nedstigningen i Brydalen, Breiddalen og Storedalen mot Ortnevik. Lunsjhytten er ubetjent, så vi måtte ta med nødvendig mat fra Norddalshytten. Valget falt på Pasta di Parma, men vi var så uheldig å glemme iste, som hadde blitt en gjenganger så langt på turen. Været spilte igjen på lag – vi måtte gjenta for oss selv flere ganger underveis denne helgen at turen hadde blitt en vesentlig annen hadde det vært dårlig vær - og de 500 høydemetrene nedstigning til Brydalsseter ble gjennomført i til tider høyt tempo. Siste del av turen ble gjennomført på behagelig traktorvei. Noen fant til og med tid til å plukke noen poser med kantareller på veien.

Vel framme i Ortnevik var det et par timer ventetid på første fergetur over fjorden, før hurtigbåten til Bergen skulle gå kl 17:30 fra Nordeide. Nærbutikken i Ortnevik var så elskverdig å åpne et kvarters tid på forespørsel kun for oss denne søndagen, så vi fikk handlet is og diverse andre raske karbohydrater, mens man kunne nyte solen og freden i dette endepunktet av Fylkesvei 5442. Gjengen var godt fornøyd med å ha fullført turen, og kunne nyte båtturen ut Sognefjorden og til Bergen i strålende solskinn.

Skrevet av Annbjørg Svendal 23. september 2020