Thorbjørn Kaland`s skildring av en dag på blåisen i regi DNT fjellsport Bergen`s bresamling i Jostedalen 2020

Skruer i blåis

DNT Fjellsport
DNT Fjellsport Foto: Thorbjørn Kaland

Det er Endre og Cathrine som samler turdeltakerne ved hyttene i Jostedalen.

Tre brefall lurer oppe i dalene, lurer håpefulle på om de får besøk av Bergen og Hordaland Turlag. Tuftebreen, Nigardsbreen eller Fåbergstølsbreen? Valget er vanskelig. Taulagene gjør hver sine valg. På Nigardsbreen har de akkurat tatt inn broen for høsten. Dermed må det vades barbeint om lag hundre meter, over bredelta og stryk med isvann. Beina er følelsesløse når vi prøver å gni dem varme, og støvlene spennes på.

Kryssing av bredelta og stryk med isvann, Nigardsbreen
Kryssing av bredelta og stryk med isvann, Nigardsbreen Foto: Thorbjørn Kaland

Kameratsjekk: Alle knuter, seler og innbinding er etter boken. Isenkram dingler i selene. Laget klyver inn på bretungen.

Taulaget
Taulaget Foto: Thorbjørn Kaland

Flammende høstfarger oppe i dalsidene rammer inn den blåskinnende bretungen. Taulaget begir seg taktfast og rolig innover en is-rygg. 5-6 meter dype sprekker åpner seg på hver side av den kvasse ryggen. Litt lenger inne på ryggen lukker sprekken seg. En ny rygg trer frem og åpner for lagets frem-marsj. Sprekker og rygger åpenbares oppover, som belgene i et trekkspill.

En tur inn i blåisen er en eksotisk vandring inn i et fremmedartet, trolsk landskap. Vi er tilbake i istidene, og kan forestille oss hvordan hele landet så ut for 12 000 år siden.

De norske fjellene har reist seg opp, blitt skjøvet inn over hverandre, og blitt meislet ut av vann og is. Når vi vandrer her inne i is-kongens rike, forstår vi hvordan det må ha skjedd. Her glir isen gjennom landskapet, folder seg rundt nunataker, og slanger seg rundt den buete dalen. Vi kan både se og høre bevegelsene. Høre isen knaker. Innover is-ryggene bærer det. Uten stegjern ville vi vært hjelpeløse. Men med solide pigger under sålene, isøkser og turvenner i taulag er vi trygge. Blir det for bratt under oss, skrur første jente i laget en skrue ned i isen, som tauet renner gjennom. En etter en hektes skruen inn på tauet bak, mens tauet hektes av tauet foran.

Foto: Thorbjørn Kaland

Solen skinner fra dalsiden i sør når vi tar frem liggeunderlag og matpakke. Spisestuen er også en god standplass. Skruer settes i isen og bindes sammen med slynger. Tauet kastes ned den bratte isveggen. Her skal det rappelleres, - her skal det lekes i isen.

Sammen med isens knaking høres breelvenes klukking. Under isbreen går en mektig drenering ned fra Jostedalsbreens kappe. Vannet finner sine veier gjennom is-sprekkene. Vannet er flyktig. Det finner stadig nye sprekker det vil prøve ut. Tilbake står is-tuneller etter forlatte elveløp. Is-tunellene er magiske, glinsende omveier på veien ned mot dalen. Det går langsomt i den bratte tunellveggen. En håndfull is-skruer skal settes inn for å sikre ruten.

Det blir mange morsomme opplevelser å dele ved middagsbordet nede i Jostedalen.

I morgen venter nye stunt. Da er det Fåbergstølsbreen som får besøk.

Det gjelder å nyte breene, mens vi ennå har dem. Vi må hilse på breen årlig. Vi må kjæle med dem. Og vi må takke for at de meislet ut landet vårt, gav oss lune daler, dype fjorder og etterlot spektakulære tinder.

Foto: Thorbjørn Kaland

Ord og bilder av

Thorbjørn Kaland

Har du grunnkurs bre eller tilsvarende kompetanse har vi følgende bresamlinger utover høsten

Eller følg med på kurs oversikten for kommende brekurs 

Skrevet av Dan Jørgen Sørheim 16. september 2021